Vis meg cd hylla di , og jeg skal fortelle deg hvem du er. Slitt men godt sitat, og jeg kjenner at jeg må ha den samlinga. Det er ikke snakk om å laste ned alt dette fra Pirate Bay eller lignende. Dette er noe jeg ser frem til å ta i – kjenne på- lukte på, vise frem og skryte av. Hvem er vel interesert i å se lista mi på Ipoden?

I det en bauta innenfor norsk og trøndersk musikkhistorie runder 60, må det være lov å reflektere rundt det gode med å ha ei samling. -Så da spørs det da, om i få men unike tilfeller, at musikk er mer enn bare musikk. Det hander også om stolthet, identitet og om å ha noe verdifult i cd-hylla.

Denne unge, gamle mannen, har også skjønt noe annet. Han er i posisjon til å hjelpe andre unge musikere opp og frem – gjennom å la disse få tilgang til for eksempel hans konserter. Da snakker vi om gubben som har skjønt at det kan være en fordel å få løftet frem noen av alle de flinke unge musikerne som faktisk finnes i dette landet. Se bare hvilken effekt Beat for beat har hatt for flere av nvåre artister.

Jeg overvar en konsert med barnestjernene Celine og Malin før jul. Fantastisk flotte og flinke jenter. _Men hvilket band hadde de ikke med seg?! Jo nettopp gutta fra sambandet. Med et litt over middels talent so utgangspunkt, burde  det ligge an til vekst for flere,- med et band av slikt kalliber i ryggen. Dette burde flere etablerte musikere ta lærdom av, uten nødvendigvis å ha en større produsent som initiativtaker. …Skal ikke så mye til før hårbørsten på pikerommet kan byttes ut med scene og sanganlegg.

Det er åpenbart at det offentlige har en utfordring så lenge det går år fra ord til handling. Imens går jo verden og den teknologiske utviklingen videre. Før samtlige kommunalt ansatte har egen e-post, kan man nærmest konstatere at denne kommunikasjonsformen er i ferd med å bli avleggs.

Jeg konstaterer at Arne Krokan brker overskriften “e-post for gamliser”, for å synliggjøre den raske utviklingen og de nye kommunikasjonsmulighetene , spesielt twitter. Dersom twitter hadde vært utbredt blant mine kolleger, ser jeg åpenbart nytten i denne formen, men jeg er redd det ligger langt frem i tid. -Og jeg ser at det blir en voldsom jobb å skulle være en av veldig få som skulle sette i gang en endringsprosess for å komme i nærheten av mer 2.0 basert tjenesteutvikling. Men spennende blir det, uansett!

Det er altså ikke bare i den offentlige skolen vi ligger dårlig an. Kongeriket har i altforlang tid vært preget av for lite samhandling ,- delekultur, selv innenfor samme sektor.  Bare innenfor helsevesenet (sykehusvesentet) ser man at samtlige helseforetak har funnet sine lokale løsninger på overføring av sikker pasientinformasjon. Først nå, i 2009, har man funnet ut at kongerikets helsevesen ikke er større enn at man kan klare seg med samme pasientinformasjonsløsning! Godt gjort.